Stortingsvalget 2025 – Hvilke partier støtter lisensmodell for pengespill?

Det nærmer seg september og stortingsvalget 2025. I år er spillpolitikk mer synlig i debatten enn på lenge. Her er Kongebonus’ guide til partienes standpunkt i spørsmålet om enerettsmodell (Norsk Tipping/Norsk Rikstoto) vs. lisensmodell. Oversikten bygger på vedtatte partiprogrammer 2025–2029, stortingsvedtak og anerkjente kilder.

Digitalt press på spillmonopolet

Det norske spillmonopolet ble skapt for en tid da lodd og kuponger ble levert over disk. I dag foregår mesteparten av spillingen på mobil, og internasjonale aktører er bare et tastetrykk unna – til tross for nylige tiltak som DNS-blokkering. Lotteritilsynet anslår at rundt én av tre nettspillkroner forsvinner til selskaper uten norsk tillatelse, mens reklame fra utlandet når nordmenn via satellitt-TV og sosiale medier. Samtidig har Danmark, Sverige og nå Finland valgt å hente disse selskapene inn i et lisensiert system. Spørsmålet er om Norge skal følge etter, eller om eneretten fortsatt gir best beskyttelse og finansiering av frivilligheten.

Slik posisjonerer partiene seg i spillpolitikken

Før vi ser på detaljene for hvert enkelt parti, er det greit å være klar over at standpunktene i stor grad følger den tradisjonelle høyre-venstre-aksen – men med flere interessante unntak. Mens de rød-grønne partiene stiller seg skulder ved skulder bak eneretts­modellen, er borgerlig side delt mellom tydelig liberalisering (FrP), forsiktig åpning (Venstre) og full støtte til status quo (Høyre). Nedenfor oppsummerer vi hva programmene, landsmøtevedtakene og de ferskeste komitéinnstillingene faktisk sier – slik at du som velger kan se hvem som vil bevare, utrede eller avvikle dagens system.

Arbeiderpartiet (Ap)

Regjeringspartiet viser i Prop. 6 L til at DNS-blokkering av ulovlige spillsider og strengere tapsgrenser «styrker eneretts­modellen som et sosial­politisk virkemiddel». Kultur- og likestillings­minister Lubna Jaffery har understreket at «ansvarlighet først» skal prege all ny regulering, og at reklameforbud samt blokkeringer skal stanse rekrutteringen til det grå markedet.

Sosialistisk Venstreparti (SV)

SV støttet Ap i DNS-avstemningen og gikk i komité­innstillingen Innst. 212 L lenger enn regjeringen: Partiet vil forby «loot-boks-gambling» i dataspill fordi mekanismen anses spesielt skadelig for unge gutter. Ifølge SV krever slike forbud at eneretten bevares, slik at staten kan håndheve dem effektivt.

Senterpartiet (Sp)

Sp omtaler spille­midlene som «motoren i distrikts­frivilligheten». Uten store sponsorer er bygde-idretten ekstra avhengig av midlene fra Norsk Tipping, hevder partiet. Løsningen er ikke lisens, men hardere håndheving mot ulovlige aktører og skarpere reklame­restriksjoner.

KrF

KrF løfter folkehelse­perspektivet: Partiet vil innføre én samlet tapsgrense som omfatter alle pengespill, også bingo og automater, og peker på at rundt 55 000 nordmenn har problematisk spillatferd. Slike tverrgående begrensninger er bare praktisk mulig under eneretts­modellen, mener KrF.

Rødt

Rødt vil forby «aggressive og avhengighets­skapende design» – blant annet near-miss-grafikk og uendelig autospinn – og advarer om et reklamekappløp dersom lisens innføres. Monopolet må beholdes, kombinert med strengere markedsføring- og designregler.

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

MDG frykter at en lisensmodell svekker finansieringen av breddeidretten. I arbeids­programmet står det tydelig: «Beholde eneretts­modellen for pengespill» og tette hull som utenlandsk TV-reklame. Partiet vil dessuten supplere spille­midlene med øremerkede miljøavgifter fra luftfart for å redusere avhengigheten av kommersiell spillvekst.

Fellesnevneren for Ap, SV, Sp, KrF, Rødt og MDG: Forsvarer eneretten av hensyn til folkehelse, frivillighet og sårbare grupper.

Høyre (H)

På landsmøtet 21.–23. mars stemte Høyre med klart flertall for å bevare enerettsmodellen, etter at mindretallet anført av Tage Pettersen tapte voteringen. Partiledelsen argumenterte med at man først må dokumentere lavere kanaliseringsgrad før modellen endres. Vedtaket var en seier for idretten, som hadde drevet aktiv lobby i forkant.

Selv om enkelte fylkeslag i Høyre har vært ute og flørtet med overgang til lisensmodell, så er det ingenting som tyder på at denne holdningen støttes av partiet på sentralt hold.

Fremskrittspartiet (FrP)

FrP står på motsatt fløy: Partiprogrammet krever at monopolet «avvikles snarest» og erstattes av lisens med 20 % skatt på brutto spill­inntekt. Partiet viser til Lotteri­tilsynets tall om at bare 65–70 % av nettspillet skjer hos lovlige aktører og hevder lisens vil tette hullet og gi staten over to milliarder kroner i nye skatteinntekter årlig.

Venstre (V)

Venstre vil verken love eller avvise lisens. Programmet krever en offentlig evaluering av dagens modell og åpner for pilot­prosjekter – for eksempel et begrenset antall lisenser under strenge vilkår. «Data, ikke ideologi, skal styre neste skritt», heter det i programmet.

Partienes ståsted for lisensmodell

Siden Finland nå liberaliserer i 2026, er presset på Norges enerett større enn før. Likevel står 6 av 9 stortingspartier, inkludert både Ap og Høyre, fast på modellen. Reell lisensfremdrift avhenger derfor av to forhold:

1. Styrkeforholdet mellom FrP / Venstre og de andre borgerlige partiene.
2. Økt dokumentasjon på kanaliseringstap og grenseoverskridende spillreklame.

Ønsker du lisens, må du stemme der det faktisk ligger i program­teksten: FrP for full overgang – eller Venstre for en utrednings­vei. Om du foretrekker fortsatt monopol, gir Ap, Sp, SV, KrF, Rødt, MDG – og nå også Høyre – et tydelig vern om dagens ordning.

Økende press på monopolet

Lotteritilsynet rapporterer at 70 nettsteder har fått varsel om blokkering etter at den nye loven trådte i kraft 1. januar 2025. Likevel anslår tilsynet at over 30 % av nettkonsumet fortsatt skjer hos utenlandske sider – en kanalisering lavere enn Sveriges mål. Flere økonomer peker på at frivilligheten blir avhengig av en modell som allerede lekker.

Scenarioer etter Stortingsvalget 2025

1. Blå-blått flertall (H + FrP + V + KrF):
   Høyre vil kreve dokumentasjon før endring, FrP vil kreve tidsplan. Venstre kan bli «svingstemmen» som avgjør om man ender med en kompromiss-modell – for eksempel pilot fra 2027 med revurdering i 2030.
2. Rød-grønt flertall (Ap + Sp + SV + MDG + Rødt):
   Eneretten ligger fast. DNS-tiltakene kan bli ytterligere skjerpet – for eksempel IP-filtrering og betalings­blokkering, slik Ap allerede har varslet i Prop. 6 L.

Internasjonale erfaringer

Ekspertvurdering fra Kongebonus

1. Markedsutviklingen i Norden tyder på at monopolmodellen ikke vil vare: Sverige liberaliserte i 2019, Danmark i 2012, Finland følger i 2026. Norge er isolert hvis monopolet videreføres.
2. Regulert lisensmodell gir myndighetene styringsrett, bedre kanalisering og mulighet til å kreve ansvarlighetstiltak direkte i lisensbetingelsene – i motsetning til dagens indirekte kontroll.
3. Kanaliseringspolitikk har hittil fungert – men har begrenset effekt på digitalt hemma-marked. Veksten i overskudd for Norsk Tipping og økning i markedsandel tyder på at restriksjoner kan fungere, men long-run kan lisensordninger gi større gevinster til samfunnet 
4. Velgerne må bruke stemmeretten strategisk: Dersom du ønsker reform – stem på partier som har konkrete planer og tydelig uttaler støtte til lisensmodell: Høyre, FrP og i noe grad Venstre.

Avgjørelsen hos velgerne

Når velgerne i september krysser av på valg­seddelen, stemmer de samtidig over framtidens spillmodell:

• Ønsker du lisens? FrP (klart ja) eller Venstre (utredningsvei) er de tydeligste alternativene.
• Ønsker du status quo? Ap, Sp, SV, KrF, Rødt, MDG – og etter landsmøtevedtaket også Høyre – forsvarer eneretten.

Uansett utfall peker både Finlands reform og Lotteritilsynets tall i retning av at spørsmålet vil dukke opp igjen før perioden er omme. Men 2025-valget kan definere om Norge møter presset med åpne lisenser – eller med enda strammere vern om eneretten.

Avslutning

Pengespill står ved et politisk vippepunkt. På den ene siden finner vi partier som vil bevare eneretten fordi den sikrer stabile midler til frivilligheten og gir staten full styring. På den andre siden står krefter som mener at dagens modell lekker kunder, skatter og kontroll – og at en lisens, under strenge vilkår, er bedre egnet til å møte et globalt nettmarked.

Uansett hvilket alternativ som til slutt velges, er to ting sikkert: endring kommer, og valget i september setter retningen. Lisens er ikke et mål i seg selv, men et mulig verktøy for bedre ansvarlighet, høyere kanaliseringsgrad og mer åpen konkurranse. Samtidig må finansieringen av breddeidrett, kultur og forebygging sikres – uansett modell.

Kongebonus’ vurdering er klar: en velregulert lisensordning gir størst sjanse til å kombinere ansvarlighet med moderne brukerkrav og stabile inntekter til samfunnet. Om du deler den analysen, bør du stemme på partier som enten fullt ut støtter, eller i det minste åpner for, en lisensmodell. Hvis du mener dagens enerett best ivaretar folkehelse og frivillighet, finnes det også flere tydelige alternativer på stemmeseddelen.

I år handler stemmeseddelen ikke bare om skatter og velferd – den avgjør også hvordan Norge skal håndtere et av verdens raskest voksende digitale markeder. Velg med hodet, ikke bare med hjertet.

Kilder (utvalg)

Høyre landsmøtevedtak (21.03.2025), NIF. Norges Idrettsforbund
Lovdata – DNS-blokkering (LOV-2024-05-14-22). Lovdata
Stortinget – Innst. 212 L (2023–2024). Stortinget
FrP program 2025–2029 (pdf). Fremskrittspartiet
Venstre program 2025–2029. Venstre
MDG arbeidsprogram 2025–2029 (pdf). Miljøpartiet De Grønne
Senterpartiet program 2025–2029. Senterpartiet
Rødt arbeidsprogram 2025–2029 (pdf). Rødt
Finland – reform av spillsystemet (FI innenriksdep. / regjeringskanselliet). Sisäministeriö, Valtioneuvosto