Fra Stortinget til styreverv: Derfor tviholder de på enerettsmodellen
Debatten om pengespill i Norge handler ofte om internasjonale spillselskaper og pengene de tjener på norske spillere. Men også på den andre siden av enerettsmodellen finnes det økonomiske interesser. Flere tidligere stortingspolitikere har fått betalte styreverv i Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Vi har sett nærmere på hvem de er, hva vervene betaler, og hvilke forbindelser som finnes mellom politikken og spillbransjen.
Enerettsmodellen i pengespilloven
Dagens pengespillov ble vedtatt i 2022 og trådte i kraft 1. januar 2023. Den viderefører enerettsmodellen, hvor Norsk Tipping og Norsk Rikstoto har enerett til å tilby pengespill som krever særlig offentlig kontroll på grunn av høye premier, høy omsetning eller høy risiko for spilleproblemer. Loven skal forebygge spilleproblemer, sikre ansvarlige og trygge pengespill og legge til rette for at overskuddet går til ikke-fortjenestebaserte formål. Norsk Tipping er heleid av staten. Norsk Rikstoto er en stiftelse hvor staten oppnevner flertallet av styremedlemmene.
Enerettsmodellen
Det norske pengespillmarkedet er blant de strengest regulerte i Europa og noe vi har kommentert på flere ganger. Mens internasjonale spillselskaper møter omfattende begrensninger, har Norsk Tipping og Norsk Rikstoto enerett på sine respektive deler av markedet. Ordningen er politisk begrunnet med hensynet til ansvarlig spill, forebygging av spilleavhengighet og finansiering av samfunnsnyttige formål.
Samtidig er det politikerne som vedtar regelverket, og staten som har en sentral rolle i utnevnelsen av styrene i de to enerettsaktørene. En gjennomgang av offentlige dokumenter viser at flere tidligere stortingsrepresentanter har fått honorarbetalte verv i selskapene. I enkelte tilfeller finnes det også dokumentasjon på at de samme politikerne har forsvart enerettsmodellen fra Stortingets talerstol.
Det reiser et interessant spørsmål: Hvor tett er egentlig forbindelsen mellom dem som utformer pengespillpolitikken, og virksomhetene som omfattes av den?
De som vedtar lovene og tviholder på enerettsmodellen, kan også få betalt for å sitte i styrer og verv. Det fortjener offentlighetens oppmerksomhet.
Fra Stortinget til Norsk Rikstoto
Et av de tydeligste eksemplene er tidligere stortingsrepresentant Stein Erik Lauvås fra Arbeiderpartiet.
Den 10. desember 2020 deltok Lauvås i en stortingsdebatt om hestenæringen og Norsk Rikstoto. Her argumenterte han for betydningen av enerettsmodellen og kritiserte Fremskrittspartiets holdning til ordningen. Lauvås fremhevet at hestenæringen støttet en ansvarlig spillpolitikk og enerettsmodellen. Han stilte samtidig spørsmål ved om Fremskrittspartiet ønsket å slippe utenlandske spillselskaper inn i markedet på bekostning av Norsk Rikstoto.
Engasjementet stoppet ikke der. I mars 2021 stilte Lauvås et skriftlig spørsmål til daværende landbruks- og matminister Olaug Bollestad om gjennomføringen av Stortingets vedtak om tapsgrenser hos Norsk Rikstoto. Spørsmålet gjaldt hvordan regelverket skulle praktiseres, og viser at Lauvås også engasjerte seg konkret i selskapets rammevilkår. I etterkant har Lauvås hatt et betalt styreverv i nettopp Norsk Rikstoto.
I Stortingets register over representantenes verv og økonomiske interesser, oppdatert i februar 2025, er han oppført som nestleder i stiftelsen med et årlig styrehonorar på 150 000 kroner. Kultur- og likestillingsdepartementet kunngjorde i mai 2023 at Lauvås var gjenoppnevnt til styret.
Den første utnevnelsesdatoen er viktig for å forstå tidslinjen mellom hans politiske arbeid og styrevervet. Dokumentene viser uansett at han både har argumentert for enerettsmodellen som stortingsrepresentant og hatt et honorert verv i en av virksomhetene som omfattes av den. Naturligvis ikke samtidig, men det trekker fortsatt linjer fra Stortinget til norske spillselskaper.
Sylvia Brustad fikk styreledervervet i Norsk Tipping
Et annet eksempel er tidligere Arbeiderparti-statsråd Sylvia Brustad. Brustad har en lang politisk karriere bak seg, blant annet som stortingsrepresentant og statsråd i fire forskjellige departementer.
I april 2023 ble hun utnevnt til styreleder i Norsk Tipping. Utnevnelsen ble kunngjort av daværende kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen, også fra Arbeiderpartiet. Departementet trakk særlig frem Brustads politiske erfaring og lederkompetanse som begrunnelse for valget. Styreledervervet er honorert.
Ifølge protokollen fra Norsk Tippings generalforsamling 8. april 2025 ble det årlige styrelederhonoraret fastsatt til 323 136 kroner. Det tilsvarer nærmere 27 000 kroner i måneden, fordelt over et helt år. Brustads tidligere politiske karriere er godt dokumentert. Det er derimot ikke gjennom denne undersøkelsen fastslått at hun personlig var en sentral pådriver for å bevare enerettsmodellen mens hun satt på Stortinget.
Hennes overgang fra politikken til styreledervervet illustrerer likevel hvordan tidligere politiske toppfigurer kan få sentrale roller i statens egne spillselskaper.
Thomas Breen fikk også styreverv
Brustad er ikke den eneste tidligere Arbeiderparti-politikeren som har sittet i Norsk Tippings styre. Thomas Breen, tidligere stortingsrepresentant og fylkespolitiker fra Hedmark, ble styremedlem i Norsk Tipping i 2022.
Breen er oppført i Norsk Tippings årsrapport for samme år, der hans tidligere erfaring fra Stortinget og fylkespolitikken fremgår.
I 2023 ble det rapportert at styrevervet hadde et årlig honorar på 152 600 kroner. Han forlot senere styret, og vervet er derfor et historisk eksempel, ikke en nåværende inntektskilde. Likevel viser utnevnelsen at tidligere stortingspolitikere har vært representert i Norsk Tippings styre over flere år.
Hva betaler Norsk Tipping styremedlemmene?
Godtgjørelsene i Norsk Tipping er ikke hemmelige. De vedtas av staten og fremgår av selskapets offentlige dokumenter. På generalforsamlingen i april 2025 ble følgende årlige honorarsatser fastsatt:
| Styreverv | Årlig honorar i 2025 |
|---|---|
| Styreleder | 323 136 kr |
| Nestleder | 207 500 kr |
| Ordinært styremedlem | 176 880 kr |
Det kan også gis særskilt godtgjørelse for arbeid i styrets utvalg. Honoraret er betaling for styrearbeid og ansvaret som følger med vervet. Det er ikke en resultatbonus eller en andel av pengene som spillerne taper. Satsene viser likevel at styrevervene kan representere en betydelig tilleggsinntekt.
For tidligere politikere med erfaring fra lovgivning, forvaltning og offentlig styring kan slike verv være en naturlig videreføring av karrieren.
Men når selskapene samtidig opererer under en politisk bestemt enerettsordning, er det relevant å undersøke hvem som blir utnevnt, og hvilke forbindelser de har til beslutningene som former markedet.
Det er politikerne som utnevner styrene
Norsk Tipping er heleid av staten, og Kultur- og likestillingsdepartementet utnevner de statlig oppnevnte styremedlemmene. Selskapet har ingen ordinær valgkomité for disse plassene. Også i Norsk Rikstoto har staten myndighet til å oppnevne flertallet av styret.
Det betyr at politisk ledelse ikke bare har ansvar for rammene rundt pengespillmarkedet, men også en sentral rolle i hvem som skal føre tilsyn med og styre virksomhetene innenfor enerettsmodellen.
Dette er en del av den etablerte norske styringsmodellen. Det er heller ikke uvanlig at tidligere politikere får styreverv i statlige virksomheter.
Spørsmålet er derfor ikke om slike utnevnelser i seg selv er kritikkverdige, men hvor åpen prosessen er, hvilke kvalifikasjoner som vektlegges, og hvordan tidligere politiske forbindelser vurderes. Dessuten er det på sin plass å belyse at det også tjenes penger på spillere fra norsk hold.
En side av spilldebatten som fortjener oppmerksomhet
Når internasjonale spillselskaper diskuteres i Norge, handler det ofte om kommersielle interesser, markedsføring og hvor mye penger som tjenes på norske spillere. De samme spørsmålene om økonomiske interesser og forbindelser mellom politikk og næringsliv kan også stilles til den norske enerettsmodellen.
Det betyr ikke at Norsk Tipping og Norsk Rikstoto skal sidestilles med internasjonale spillselskaper. De har andre samfunnsoppdrag og en annen regulering. Men offentlige verv, honorarer og politiske utnevnelser fortjener innsyn og oppmerksomhet uavhengig av hvilken side av pengespilldebatten aktørene befinner seg på.
Gjennomgangen viser at tidligere stortingspolitikere har fått betalte verv i de norske enerettsaktørene. Den viser også minst ett konkret eksempel på en politiker som har forsvart enerettsmodellen offentlig og samtidig hatt et honorert styreverv i sektoren.
Her skal vi ikke påstå at det har foregått noe lovstridig her, for det er det ingenting som tyder på. Det som derimot er verdt å belyse, er at i en svært polarisert debatt, så er det langt flere enn bare de store spillselskapene som tjener penger på pengespill.
Videre er det tydelig at det finnes forbindelser mellom politikken og pengespillbransjen, noe som ikke stopper ved Stortingets vedtak.
Og det er nettopp disse forbindelsene vi har sett nærmere på her hos Kongebonus. For i en debatt som utelukkende styres fra én side, er det verdt å få også motparten inn i lyset. For når det er snakk om 8 milliarder kroner i årlig overskudd, så er det også på sin plass at man vet hvem som rår over disse pengene.
Om gjennomgangen
Artikkelen bygger på offentlig tilgjengelig informasjon, blant annet stortingsreferater, offentlige registre, årsrapporter og dokumenter fra myndighetene og spillaktørene. Kildene er oppgitt slik at leserne kan etterprøve opplysningene. Kongebonus vil følge opp med flere artikler om enerettsmodellens ringvirkninger, politiske forbindelser og økonomiske interesser hos aktørene og organisasjonene som berøres av ordningen.
Kilder
Offentlige dokumenter vi har benyttet for å hente informasjon til denne artikkelen
