Polymarket og Kalshi brukes som nyhetskilder. Norge vil blokkere dem
Polymarket og Kalshi brukes støtt og stadig av norske hovedstrømsmedier til å omtale sannsynligheten for fremtidige hendelser. Samtidig vil Lotteritilsynet DNS-blokkere begge nettstedene. Saken om mulig forhåndskunnskap om Nobels fredspris 2025 viser hvordan markedene både kan avdekke mistenkelig aktivitet, og gi noen mulighet til å tjene på hemmelig informasjon.
Den 8. oktober i år omtalte norske medier Lotteritilsynets planer om å blokkere 62 nettsteder, blant dem Polymarket og Kalshi. Dagen etter brukte flere av de samme mediene prediksjonsmarkedene som kilder i dekningen av favorittene til Nobels fredspris. Dette gjaldt blant andre E24, NRK, VG og Nettavisen.
Lotteritilsynet mener de tilbyr pengespill rettet mot Norge uten tillatelse, mens norske nyhetsredaksjoner bruker markedsprisene som informasjon om mulige utfall av begivenheter med stor offentlig interesse. Redaksjonell omtale er ingen anbefaling om å spille. Likevel er det relevant å undersøke hvorfor prediksjonsmarkedene har fått denne plassen i nyhetsdekningen, og hva som konkret begrunner en norsk blokkering.
Dekningen illustrerer det norske overformynderiets dobbeltstandard
Varsel om blokkering, ikke et endelig vedtak
Lotteritilsynets forhåndsvarsel er datert 17. september 2026. Kalshi.com og Polymarket.com står på listen over 62 nettsteder som tilsynet vurderer å pålegge norske internettilbydere å blokkere. Fristen for merknader var 15. oktober. Dokumentet presiserer at internettilbyderne ikke skal blokkere nettstedene på bakgrunn av forhåndsvarselet. Det krever et senere vedtak, og den endelige listen kan bli endret.
I medieomtalen har direktør Atle Hamar særlig fremhevet risikoen for innsidehandel. Til E24 beskrev han nettstedene som «perfekt for innsidehandel». Han argumenterte for at personer med forhåndskunnskap har et overtak på vanlige forbrukere.Men risiko for innsidehandel og lovens vilkår for DNS-blokkering er forskjellige spørsmål.
Polymarket
Polymarket er et prediksjonsmarked der brukerne kjøper og selger posisjoner på utfallet av blant annet valg, sport og økonomiske begivenheter. Plattformen har ikke norsk språkversjon, norske kroner som innsatsvaluta, norskspråklig kundeservice eller norsk domene. Nettadressen er polymarket.com. Lotteritilsynet har varslet DNS-blokkering. Den konkrete begrunnelsen for at tilbudet anses rettet mot Norge, fremgår ikke særskilt i det publiserte fellesvarselet.
Kalshi
Kalshi er et prediksjonsmarked der brukerne handler kontrakter knyttet til utfallet av blant annet økonomiske begivenheter, politikk og sport. Plattformen har ikke norsk språkversjon, norske kroner som innsatsvaluta, norskspråklig kundeservice eller norsk domene. Nettadressen er kalshi.com. Lotteritilsynet har varslet DNS-blokkering. Den konkrete begrunnelsen for at tilbudet anses rettet mot Norge, fremgår ikke særskilt i det publiserte fellesvarselet.
Hva gjør tilbudene rettet mot Norge?
For å pålegge DNS-blokkering må Lotteritilsynet vurdere at nettstedet tilbyr pengespill rettet mot det norske markedet uten norsk tillatelse. Blokkeringen må også være forholdsmessig. Norsk språk, norsk valuta og norsk kundeservice er blant kjennetegnene tilsynet trekker frem. Lovforarbeidene beskriver imidlertid en helhetsvurdering. Også markedsføring mot Norge og aktiv omgåelse av betalingsformidlingsforbudet kan inngå. Fravær av ett eller flere kjennetegn avgjør derfor ikke saken alene.
Det gjør den individuelle begrunnelsen viktig. Hvilke konkrete forhold viser at akkurat Polymarket og Kalshi retter virksomheten mot Norge?
Fellesvarselet gir ikke et utfyllende svar for hver plattform. Lotteritilsynet opplyser at dokumentasjonen om de enkelte nettstedene finnes i separate saksdokumenter. En generell bekymring for innsidehandel gir ikke i seg selv svar på spørsmålet om Norge-tilknytning.
Hovedstrømsmediene bruker markedene som kilder
NRK, TV 2, VG, Nettavisen, E24 og Aftenposten er blant mediene som har brukt Polymarket eller Kalshi i dekningen av Nobels fredspris. Markedspriser, prisbevegelser og skjermbilder fra plattformene har inngått i omtalen av hvem som kunne vinne. Bruken strekker seg også utover fredsprisen. Dagens Næringsliv skrev i september om Dune Analytics og etterspørselen etter data fra prediksjonsmarkeder. Plattformene har dermed fått en plass i både nyhets-, teknologi- og næringslivsjournalistikken.
Flere av mediene har samtidig omtalt risikoen ved tjenestene og Lotteritilsynets planer om blokkering. Redaksjonene bruker altså markedene som informasjonskilder, mens de undersøker virksomheten bak dem. Det gjør kildevurderingen viktig. En prisbevegelse kan gjenspeile endrede forventninger, men også mistanke om at enkelte deltakere vet mer enn andre. Nobel-saken fra 2025 viser hvor vanskelig det kan være å fastslå forskjellen.
Polymarket synliggjorde mulig forhåndskunnskap
Natten før fredspriskunngjøringen 10. oktober 2025 steg markedsprisen på María Corina Machado fra Venezuela kraftig på Polymarket.
Financial Times rapporterte en bevegelse fra rundt 3,7 prosent til over 73 prosent. Avisen beskrev betydelige handler fra en ny bruker, som også tok posisjoner mot en annen favoritt. Senere samme dag ble Machado kunngjort som vinner. Handlene begynte flere timer før Machado selv fikk beskjed. Mistanken kunne derfor ikke uten videre forklares med at prisvinneren hadde fortalt andre om en telefon fra Nobelkomiteen.
To dager før kunngjøringen hadde VG skrevet at bare seks personer kjente vinnernavnet: komiteens fem medlemmer og sekretæren. Beslutningen var tatt mandag samme uke. Det gjorde handelen oppsiktsvekkende. Men det dokumenterer ikke at noen i komiteen tipset utenforstående.
Ingen har fastslått hvordan informasjonen kom ut
Nobelinstituttet fikk bistand fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Instituttets direktør Kristian Berg Harpviken har uttrykt at digital spionasje er den mest sannsynlige forklaringen, og at han ikke tror informasjonen ble lekket internt. I januar 2026 opplyste han samtidig at undersøkelsene ikke hadde fastslått hva som skjedde eller hvem som sto bak.
Før årets utdeling kom en viktig presisering fra NSM: Et begrenset datagrunnlag gjorde at undersøkelsene ikke kunne avgjøre om det hadde vært mistenkelig aktivitet. Digital spionasje er dermed instituttets vurdering, uten at et konkret hendelsesforløp er teknisk bevist.
Reuters rapporterte at handelen på Machado vokste til rundt 2,2 millioner dollar etter at andre fulgte de første innsatsene. Dette må ikke forveksles med én persons innsats eller gevinst. Det var heller ikke avklart om et mulig informasjonsbrudd skulle gi økonomisk fortjeneste eller skade fredsprisens troverdighet.
Et marked kan avsløre informasjon og misbrukes samtidig
Nobel-saken viser to sider ved prediksjonsmarkedene. Handelen på Polymarket synliggjorde mulig forhåndskunnskap om prisvinneren. Samtidig kunne personer med slik kunnskap bruke markedet til å tjene på informasjon andre deltakere ikke hadde.
Under DC Fintech Week denne uken fremhevet Kalshi-sjef Tarek Mansour nettopp denne åpenheten. Han argumenterte for at synlige transaksjoner gjør det mulig for både plattformene og deltakerne å oppdage mistenkelig handel.
Åpenhet fjerner ikke innsidehandel. Men den kan gjøre misbruk lettere å avdekke. Nobel-saken illustrerer samtidig begrensningen: Mistenkelige handler kan være synlige uten at man klarer å fastslå hvem som står bak, eller hvor informasjonen kommer fra.
En korrekt prediksjon beviser derfor heller ikke at markedet er bedre til å forutsi hendelser enn eksperter. Dersom noen handler på hemmelig informasjon, har de et annet utgangspunkt enn dem som vurderer offentlig tilgjengelige opplysninger.
Markedsfavoritten vinner ikke alltid
Årets fredsprisdekning viste også at markedsfavoritten ikke nødvendigvis vinner. Om morgenen 9. oktober viste flere norske medier til Polymarket og Kalshi, der Julija Navalnaja var favoritt. Senere samme dag ble Navi Pillay kunngjort som vinner.
Det gjør ikke automatisk markedenes anslag feil. Med rundt en tredels vinnersjanse var Navalnaja fortsatt vurdert som mer sannsynlig å tape enn å vinne. Hun kunne være den sterkeste enkeltkandidaten uten å være mer sannsynlig enn alle de andre til sammen. Når mediene gjengir slike tall, er dette skillet viktig. Markedsprisene uttrykker deltakernes vurderinger på et bestemt tidspunkt, ikke kunnskap om utfallet.
Den konkrete begrunnelsen må frem
Norske medier har vist at de mener prediksjonsmarkedene inneholder informasjon med offentlig interesse. Det avgjør ikke om plattformene oppfyller norske pengespillregler. På samme måte avgjør ikke risikoen for innsidehandel alene om vilkårene for DNS-blokkering er oppfylt. Lotteritilsynet må kunne underbygge vurderingen av at tilbudene er rettet mot Norge, og veie hensynene for blokkering mot ulempene, blant annet for informasjonsfriheten.
De individuelle vurderingene av Polymarket og Kalshi blir derfor sentrale. De må vise hvilke konkrete funn som ligger bak ønsket om å blokkere plattformene norske redaksjoner samtidig bruker som nyhetskilder.
