Norsk Tipping fremhever milliardene som går tilbake til samfunnet. Men før pengene blir til trening, utstyr og aktivitet, skal både spillselskapet og deler av organisasjonsapparatet finansieres. Og når staten bøtelegger sitt eget selskap, kan regningen redusere overskuddet som skulle gått til de gode formålene.
Hvor mye av pengene fra Norsk Tipping går til den lokale idrettsklubben? Spørsmålet høres enkelt ut. Svaret finnes verken i ett regnskap eller i ett samlet milliardbeløp. Noe utbetales direkte til lokale mottakere. Andre beløp finansierer anlegg, forbund, fellestjenester og toppidrett. Før overskuddet fordeles, har Norsk Tipping dessuten betalt kostnadene ved sin egen virksomhet.
For å finne ut hvor pengene faktisk går, har vi gått gjennom Norsk Tippings årsregnskap for 2025, Norges idrettsforbunds regnskapsopplysninger og statens hovedfordeling til idrettsformål i 2025. Dokumentene viser hvor pengene fordeles, og flere av kostnadene underveis. For når det er snakk om så enorme beløp, er det på sin plass å stille spørsmålet om hvor pengene faktisk blir av.
Før overskuddet kommer driftsregningen
Norsk Tippings resultatregnskap viser nær 2,8 milliarder kroner i driftskostnader i 2025, utenom premiene til spillerne.
Kostnadspost
Millioner kroner
Salgsprovisjoner
535
Lønnskostnader
602
Andre driftskostnader
1 562
Avskrivninger
97
Sum beregnet fra regnskapspostene
2 796
Lønnsposten krever en nærmere titt. De 602 millionene dekker også arbeidsgiveravgift, pensjon og andre sosiale kostnader. Lønn og honorarer alene utgjorde 396 millioner kroner. Fordelt på de 426 årsverkene som er oppgitt for 2025, tilsvarer det rundt 930 000 kroner per årsverk. Det er et regnskapsmessig gjennomsnitt, ikke lønna til den enkelte ansatte.
Til sammenligning var de samlede personalkostnadene 506 millioner kroner i 2024. Mesteparten av økningen i 2025 skyldtes høyere pensjonskostnader.
Regnskapet beviser ikke at selskapet bruker penger unødvendig. Men når man svir av nærmere 2,8 milliarder kroner i driftskostnader, fortjener det litt oppmerksomhet også når mottakerne av overskuddet gjør en god jobb. Før én overskuddskrone kan fordeles, er regninga for å drive Norsk Tipping allerede betalt.
At hele overskuddet går til gode formål, sier ingenting om hvor kostnadseffektivt Norsk Tipping drives.
Thomas GrønvoldEkspert på krypto og casinospill
Her må også kritikken være presis. Salgsprovisjoner er ikke administrasjon, og teknologi er ikke automatisk byråkrati. Spørsmålet er hva de ulike kostnadene kjøper, hvordan de har utviklet seg, og om selskapet kunne levert det samme tryggere og rimeligere. Det svaret får vi ikke av størrelsen på overskuddet alene.
Fire milliarder til idretten er ikke fire milliarder til klubbene
I hovedfordelingen for 2025 satte staten av 4,25 milliarder kroner til idrettsformål. Pengene stammet fra Norsk Tippings overskudd i 2024. Denne fordelingen må derfor holdes atskilt fra selskapets driftsregnskap for 2025. Den største posten var idrettsanlegg, etterfulgt av nasjonalanlegg og forskning.
Formål
Millioner kroner
Idrettsanlegg
2 255,7
Nasjonalanlegg og spesielle anlegg
134,6
Forskning og utvikling
43,4
Spesielle aktiviteter
184,9
Norges idrettsforbund
930,0
Lokale lag og foreninger
553,0
Særskilte tilskudd
152,5
Totalt
4 254,1
Hva med 2026?
Hovedfordelingen for 2026 er allerede offentliggjort. Her finner vi en interessant utvikling
Den annonserte hovedfordelingen for 2026 viser dessuten en interessant utvikling. Mens tildelingen til Norges idrettsforbund økte fra 930 til 965 millioner kroner, ble posten til lokale lag og foreninger redusert fra 553 til 535 millioner. Samtidig gikk det samlede fordelingsbeløpet ned.
Fordeling
2025
2026
Idrettsanlegg
2 255,7 mill.
2 095 mill.
Norges idrettsforbund
930 mill.
965 mill.
Lokale lag og foreninger
553 mill.
535 mill.
Hovedfordelingen totalt
4 254,1 mill.
4 115,7 mill.
«Milliarder til idretten» høres ut som gode nyheter for klubbkassereren. Men før noen avlyser neste dorullsalg, er det verdt å lese det med liten skrift: bare omtrent 13 prosent av hovedfordelingen var satt av i den særskilte posten til lokale lag og foreninger.
Hvor tok resten veien? En stor del gikk til anlegg, mens andre beløp gikk til NIF, forskning og ulike idrettstiltak. Det betyr ikke at pengene gikk lokalidretten hus forbi. Både hallen, banen og støtteapparatet kan være nødvendige. Men under den romslige paraplyen «til idretten» står både klubbkassereren og forbundskontoret. De har ikke nødvendigvis fått like mye å rutte med.
Store investeringer i idrettens infrastruktur kan eksistere side om side med en krevende økonomisk hverdag for klubbene. Det perspektivet forsvinner ofte når milliardbeløpene presenteres
Thomas GrønvoldEkspert på krypto og casinospill
For det er her festtalen møter fakturaen. En bevilgning til garderober kan være kjærkommen, men er pengene bundet til oppussing, kan de ikke brukes på bussen til helgas bortekamp. Klubben kan få bedre fasiliteter og fortsatt måtte be foreldrene åpne lommeboka.
Det interessante spørsmålet er derfor hva som skjuler seg bak samlebeløpet: Hvor mye bygger anlegg, hvor mye holder organisasjonsapparatet i gang, og hvor mye gir klubbene rom til å senke kostnadene for dem som faktisk møter på trening?
«Til idretten» er et behagelig sted å avslutte regnestykket. For klubbkassereren er det der spørsmålene begynner.
Også apparatet over klubben har lønningsdag
930 millioner kroner gikk til Norges idrettsforbund gjennom hovedfordelingen i 2025. Før vi kommer til drakter, bortekamper og treningsavgifter, finner vi et organisasjonsapparat med egne lønninger, kontorer og driftskostnader.
NIFs rapport viser rundt 397,7 millioner kroner i brutto kostnader til NIF sentralt og regionalt og fellestjenester. Her ligger blant annet digitale tjenester, Idrettens hus, økonomi og organisasjonsarbeid. Tilhørende inntekter dekket en del av regningen. Nettokostnaden var likevel rundt 245,3 millioner kroner.
Det er penger brukt på å holde organisasjonen og tjenestene i gang. De kan komme klubbene til gode, men kan ikke samtidig deles ut som frie midler til klubbkassa.
Det avgjørende er ikke hvor mye penger som tilføres norsk idrett, men hvor mye som faktisk kommer idrettsaktiviteten til gode etter at administrasjon og drift er finansiert.
Thomas GrønvoldEkspert på krypto og casinospill
Lønnsnoten viser hvor omfattende den betalte virksomheten er: Omtrent 220,1 millioner kroner i personalkostnader sentralt og ytterligere 155,5 millioner knyttet til idrettskretsene. Det siste belastes kretsenes egne regnskaper. Samlet utgjør det rundt 375,7 millioner kroner, før særforbundenes egne personalkostnader er tatt med.
Disse beløpene skal ikke legges oppå driftskostnadene som en ny regning. De viser personalkostnadene fra en annen side. Og lønn betyr mer enn administrasjon: Her finnes også fagfolk og ansatte som støtter aktivitet. Men tallene slår fast at betydelige summer finansierer lønnede stillinger i leddene over klubbene.
Pengesporet fortsetter dessuten videre. NIF førte 352,8 millioner kroner i grunnstøtte til særforbundene. Det er en overføring til neste organisasjonsledd, der pengene møter nye budsjetter og kostnader – ikke en dokumentasjon på at hele beløpet har nådd lokal aktivitet.
Det er dette samlebetegnelsen «til idretten» glatter over. Den rommer både penger til aktivitet og regningen for systemet rundt. Klubben kan ha nytte av begge deler. Men den kan ikke betale neste bortekamp med penger som allerede er brukt på å drive organisasjonen over den.
Hvem betaler når staten bøtelegger sitt eget spillselskap?
Norsk Tipping gjør feil. Lotteritilsynet slår ned på dem. Milliongebyrene havner hos staten, som også eier selskapet som må betale.
Pengene har dermed skiftet offentlig lomme. Men for idretten, kulturen og frivilligheten er det langt fra likegyldig hvilken lomme de ligger i. Et gebyr belaster økonomien i selskapet som skal skape overskuddet deres. Inntekten havner i statskassen, uten noen automatisk retur til formålene.
Fire vedtak viser hvor store summer det dreier seg om:
Hva saken gjelder
Vedtatt overtredelsesgebyr
Feil som hindret utestenging i app på iPhone og iPad
36 millioner kroner
Ulike vinnersjanser i ekstratrekninger i Eurojackpot og supertrekninger i Lotto
46 millioner kroner
Feil trekningsgrunnlag i supertrekningen 19. april 2025
25 millioner kroner
Feil informasjon om premiebeløp til Eurojackpot-vinnere
10 millioner kroner
Samlet for disse fire vedtakene
117 millioner kroner
Dette handler om selve grunnmuren i spilltilbudet. Trekningene skal være riktige. Vinnersjansene skal være korrekte. Spillere som vil stenge seg ute, skal få gjort det. Likevel sviktet utestengingsfunksjonen for appbrukere på iPhone og iPad i fire måneder.
Regningen for lovbruddene ilegges selskapet. Den trekkes ikke automatisk fra lønna til dem som hadde ansvaret. Dersom kostnaden ikke hentes inn gjennom besparelser eller andre inntekter, blir det mindre igjen på bunnlinjen – der pengene til de gode formålene ligger.
Staten mottar gebyrpengene. Mottakerne av overskuddet kan sitte igjen med en mindre pott.
Men selve dilemmaet står: Staten skal håndheve reglene, også overfor sitt eget spillselskap. Når den økonomiske reaksjonen samtidig kan ramme pengene til idrett, kultur og frivillighet, blir spørsmålet hvem som faktisk betaler for at Norsk Tipping har sviktet.
Det spørsmålet har også havnet på kulturministerens bord.
Da Silje Hjemdal (FrP) spurte om mottakerne skulle kompenseres, svarte kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery 4. november 2025:
Det er selvsagt uheldig at feilene i Norsk Tipping fører til mindre penger til idrett, kultur og frivillighet.
Lubna Boby JafferyKultur- og likestillingsminister
Ministeren understreket samtidig at beskyttelse av sårbare spillere er det primære hensynet. Hun viste til reduserte administrative kostnader som et alternativ til at gebyrene rammer overskuddet, men advarte om at omfattende kutt kunne ramme selskapets kjernefunksjoner.
Svaret inneholdt ikke noe løfte om kompensasjon. Dermed står spørsmålet igjen: Hvor mye av regningen for selskapets feil blir i praksis båret av dem som skulle mottatt overskuddet?
Milliardene skal gjennom mer enn én lønningsdag
Når Norsk Tippings overskudd løftes frem som et argument for enerettsmodellen, er det milliardene til gode formål som får oppmerksomheten. Regningen for spillselskapet og apparatet rundt idretten kommer sjeldnere i forgrunnen.
Regnskapene viser hvorfor den også hører med. Norsk Tipping hadde nær 2,8 milliarder kroner i driftskostnader utenom premier i 2025. Hos NIF og idrettskretsene finner vi betydelige personalkostnader, i tillegg til utgifter til kontorer, digitale tjenester og organisasjonsarbeid. Dette er forskjellige regnskap og pengestrømmer, men de viser det samme grunnleggende poenget: «Til idretten» omfatter langt mer enn penger klubbene selv får disponere.
Pengene som betaler lønninger og kontordrift, kan ikke samtidig betale klubbens neste bortekamp.
Noe av apparatet leverer tjenester klubbene trenger. Anleggsmidler, lokale aktivitetsmidler og Grasrotandelen kommer også lokal aktivitet til gode. Derfor blir det feil å hevde at alt skal gjennom forbundskontorene før klubbene får noe som helst.
Men betydelige beløp brukes på å drive både spillselskapet og organisasjonene rundt aktiviteten. Når gebyrer i tillegg belaster Norsk Tippings økonomi og havner i statskassen, får vi enda en forskjell mellom pengene som skapes, og pengene som kan fordeles til formålene.
Den forskjellen blir borte når hele historien pakkes inn som milliarder tilbake til grasrota. Klubbkassereren kan ikke betale regninger med et nasjonalt overskuddstall. Det avgjørende er hva klubben faktisk mottar, hvilke utgifter støtten dekker, og hva som fortsatt må hentes fra foreldrene.
Skal milliardene brukes som forsvar for modellen, må også regningen for å holde modellen i gang frem i lyset. Det holder ikke å vise hvor mye som fordeles. Vi må få se hvor mye som blir tilgjengelig til aktivitet etter at apparatet har fått sitt.
Kildehenvisning
Alle tall, økonomiske forbindelser og relevant informasjon i denne artikkelen er hentet fra åpne kilder på internett.
Thomas har dekket spillbransjen siden 2017 med fokus på casinospill generelt, og utviklingen innen kryptospill, kryptocasinoer og bruken av kryptovaluta på casino.