Lotteritilsynet blokkerer 47 nye domener – men DNS-blokkeringen har liten effekt

Denne uken har internettleverandører i Norge, etter administrativt pålegg fra Lotteritilsynet, fått instruksjon om å blokkere ytterligere 47 domener knyttet til utenlandske spillselskaper. Det er viktig å forstå at disse blokkeringene ikke skjer etter dom i noen norsk rettsinstans. Det er ikke Oslo tingrett, Høyesterett eller en uavhengig klagenemnd som har vurdert tiltakene, men ene og alene Lotteritilsynet. Alt med hjemmel i en lovendring i pengespilloven som trådte i kraft 1. januar 2025.

Dermed er det snakk om en statlig etat som definerer hvilke nettsteder norske borgere skal nektes tilgang til. Attpåtil helt uten ekstern kontroll. Påleggene gis direkte til norske internettleverandører, som må gjennomføre DNS-blokkering uten mulighet for innsigelser eller rettslig prøving.

Mer enn 100 unike domener blokkert – uten målbar effekt

Siden blokkeringene ble iverksatt i april 2025, har Lotteritilsynet blokkert over 100 unike domener. Flere av de 47 nye blokkeringene denne uken gjelder ikke nye spillselskaper, men alternative URL-adresser og omdirigerte speildomener satt opp minutter etter at hoveddomenet ble blokkert.

Spillselskaper gjør narr av Lotteritilsynet

Noen aktører har åpenbart valgt å gjøre et poeng ut av dette. Da 20bet.com ble blokkert i april, lanserte spillselskapet kort tid etter en ny norsk landingsside. Denne gang på domenet 20bet.no. Dette er ikke bare et svar på blokkeringen, det er en provokasjon. En demonstrasjon på at det norske systemet er lett å omgå, og enda lettere å gjøre narr av. Spilltilbudet lever videre, uansett hvor mange domener som settes på svartelisten.

Feil bruk av statlige ressurser

At Lotteritilsynet bruker store ressurser på å overvåke, oppdatere og pålegge blokkeringer av domener som i praksis omdirigeres automatisk, kan minne mer om en absurd digital runddans enn målrettet forbrukerbeskyttelse. Lotteritilsynet har brukt et år på å identifisere og planlegge blokkeringen for litt over 100 unike domener. Mange av disse er alternative domener som casinoet eller spillplattformene omdirigerer til på sekunder etter at en blokkering er innført. Dermed kan vi konkludere med at de som sitter og jobber med dette faktisk bedriver noe som kan sammenlignes med å fange fluer med spisepinner. Helt og total bortkastet og misbruk av statlige ressurser. For ikke å snakke om antallet helt nye casinoer som popper opp på internett. Tar det sekunder og minutter å omdirigere en eksisterende nettside, så tar det heller ikke mer en noen få dager å lansere et helt nytt casino.

Samtidig som disse påleggene ruller ut i det stille, ble det denne uken også kjent at Lotteritilsynet sin digitale tipstjeneste har vært ute av drift i over 15 måneder. Noe som kan ha ført til at over 500 tips om ulovlig spill aldri er blitt registrert. Det setter prioriteringene i et underlig lys: Mens reelle varsler fra publikum forsvinner, bruker man tid og penger på å stenge nettsider som er oppe igjen før kaffepausen er over.

Hvor er politikken?

DNS-blokkeringen ble omtalt som et viktig grep for å beskytte sårbare spillere. Men etter tre måneder er det få tegn til politisk oppfølging. Det finnes ingen evaluering av effekten. Ingen offentliggjøring av verifiserbare tall. Og slett ingen diskusjon om hva som faktisk virker.

Kulturminister Lubna Jaffrey har vært taus, til tross for at tiltaket nå har utviklet seg til en digital kontrollmekanisme uten rettssikkerhetsgarantier, og uten antydning til målbar effekt.

Norge er ikke Danmark

I mai 2023 publiserte Norsk Tipping et blogginnlegg hvor de tok til orde for DNS-blokkering av utenlandske spillsider i Norge. Tiltaket ble omtalt som et viktig grep for å beskytte sårbare spillere og stramme inn på et marked de mener preges av useriøse aktører. Som argument brukte de blant annet eksempelet Danmark, hvor DNS-blokkering har vært praktisert i over ti år og beskrevet som en suksess.

Men sammenligningen med Danmark holder ikke vann. Den er, med respekt å melde, både misvisende og selektiv. Og det vet Norsk Tipping utmerket godt.

En helt annen modell i Danmark

Danmark innførte i 2012 et lisenssystem for pengespill. Dette åpnet for at utenlandske spillselskaper – forutsatt at de oppfylte strenge regulatoriske krav, kunne søke og få lisens fra Spillemyndigheden. I dag opererer rundt 250 lisensierte selskaper lovlig i Danmark. De betaler skatt, etterlever regulatoriske krav, deltar i selvekskluderingsordninger og er underlagt tilsyn.

DNS-blokkering i Danmark brukes altså som et målrettet virkemiddel mot ikke-lisensierte aktører, ikke som et totalforbud mot hele den internasjonale bransjen.

I Norge derimot har vi valgt å opprettholde en enerettsmodell, der bare Norsk Tipping og Norsk Rikstoto har tillatelse til å tilby pengespill. Alle andre aktører, uavhengig av hvor seriøse og regulerte de måtte være i sine hjemland, regnes som “ulovlige”. Det innebærer at selskaper med MGA-lisens fra Malta eller lisens fra UK Gambling Commission, som i EU-sammenheng regnes som gullstandarden, ikke har noen som helst mulighet til å operere lovlig i Norge.

Å sammenligne dette med det danske systemet blir derfor grovt misvisende.

Steng ned internett

Det finnes bare én måte å fullstendig stanse tilgangen til utenlandske spillselskaper i Norge: å slå av internett. DNS-blokkering er, i beste fall, en symbolsk markering. Og i verste fall en distraksjon fra det som faktisk kunne vært gjort bedre.

Spillere finner nye domener. De bytter til VPN eller alternativ DNS. De fortsetter som før. Mens myndighetene tror de har kontroll, skjer den reelle aktiviteten andre steder, raskere, mer uoversiktlig og stadig vanskeligere å måle.

Konklusjon

Denne ukens 47 nye blokkeringer er ikke et fremskritt. De er en påminnelse om at norsk spillpolitikk famler videre med digitale verktøy den ikke forstår rekkevidden av, eller begrensningene til. Og i fraværet av offentlig debatt, skjer det hele i det stille.

Kongebonus følger utviklingen – og rapporterer når andre tier.