DNS-blokkering i Norge trer i kraft fra nyttår: Forsvar av spillmonopolet eller reell beskyttelse av problemspillere?

Onsdag 1. januar 2025 trer loven som tillater DNS-blokkering av utenlandske spillsider som retter tilbudet mot Norge i kraft. Lotteri- og stiftelsestilsynet (Lottstift) har jobbet siden høsten 2024 med å kartlegge operatører som de vil forhindre norske spillere å bruke. Rundt 50 operatører har ifølge NRK allerede fått varsel om blokkering. Lottstift sier selv at den første faktiske DNS-blokkeringen ventes en gang utpå våren 2025.

Tankegangen bak DNS-blokkering er angivelig å beskytte sårbare spillere og styrke den norske pengespillmodellen. Myndighetene hevder dette vil redusere problemspilling og gjøre det vanskeligere å spille på “ulovlige” spillsider. 

Samtidig er tiltaket kontroversielt og har blitt møtt med motstand fra både spillbransjen og personvernforkjempere. Vi i Kongebonus stiller spørsmål ved om dette virkelig handler om spillerbeskyttelse – eller om det bare er en måte å beskytte Norsk Tippings monopol.

Hva er DNS-blokkering?

DNS-blokkering er et tiltak som hindrer brukere i å få tilgang til nettsteder som angivelig bryter norsk lov. I praksis betyr dette at når en spiller forsøker å besøke en utenlandsk spillside som retter seg mot Norge uten lisens, vil de i stedet få opp en melding om at nettsiden er blokkert.

Lotteritilsynet argumenterer for at dette beskytter sårbare spillere og reduserer risikoen for problemspilling. Samtidig påpekes det at mange nordmenn er usikre på hvilke aktører som har lov til å operere i Norge, noe som skaper et behov for tydeligere skille mellom lovlige og såkalte ulovlige spillsider.

Hvor effektiv er egentlig DNS-blokkering?

Selv om DNS-blokkering fremheves som et verktøy for å beskytte norske spillere, er realiteten at tiltaket er svært enkelt å omgå. Med bruk av verktøy som VPN-tjenester (virtuelle private nettverk) eller alternative DNS-servere kan spillere raskt og enkelt få tilgang til blokkerte sider. Dette krever minimalt med teknisk kunnskap og er allerede en utbredt metode for nordmenn som ønsker å spille på utenlandske spillsider.

Denne tilgjengeligheten gjør at DNS-blokkeringen i praksis er et tiltak som har begrenset effekt, særlig for teknologikyndige brukere. Samtidig er det verdt å påpeke at det fortsatt er lovlig for norske borgere å spille på utenlandske spillsider, så lenge spilleren selv tar initiativet. Dette setter spørsmålstegn ved nødvendigheten av tiltaket, som fremstår som en symbolsk handling fremfor en reell løsning på utfordringene i det norske spillmarkedet.

En uryddig politisk prosess

Den politiske og juridiske prosessen rundt DNS-blokkeringen har vært alt annet enn ryddig. Allerede i august 2024 stilte Venstres Grunde Almeland spørsmål til kulturminister Lubna Jaffery (Ap) om hvorfor forskriften ikke ble sendt på høring. Svaret fra Jaffery var at regjeringen ikke anså det som nødvendig. Både Datatilsynet og flere andre aktører hadde da reist bekymringer om personvern og informasjonsfrihet.

Denne mangelen på en åpen offentlig prosess har ført til kritikk, særlig fordi DNS-blokkering er et inngripende tiltak som kan ha prinsipielle konsekvenser for internettregulering. Regjeringens avgjørelse om å ikke gjennomføre en offentlig høring fremstår som et forsøk på å haste gjennom et tiltak uten tilstrekkelig debatt eller vurdering av alternative løsninger – som for eksempel en lisensordning.

Hvilke operatører risikerer blokkering?

Lotteritilsynet har ansvar for å håndheve norsk lovgivning når det gjelder pengespill og kan blokkere spillsider som retter seg mot det norske markedet uten nødvendig tillatelse. For å unngå DNS-blokkering må en spillside ikke være målrettet mot Norge. I sine vurderinger legger Lotteritilsynet blant annet vekt på følgende kriterier:

• Om spillsiden tilbyr norsk språk som et alternativ.
• Om spillsiden tillater innskudd og uttak i norske kroner.
• Om selskapet bak spillsiden er norsk eller har en tilknytning til Norge, som for eksempel en norsk adresse.
• Om spillsiden markedsføres i norske kanaler, enten digitalt eller i norske medier.
• Om norske personer benyttes i markedsføringen.
• Om overskudd fra spillaktiviteten er øremerket norske organisasjoner.
• Om spillsiden henviser til norske hjelpetilbud, som Hjelpelinjen.
• Om spillselskapet aktivt forsøker å omgå betalingsformidlingsforbudet, som hindrer norske banker i å overføre penger til og fra ulovlige spillselskaper.

Lotteritilsynet ser på helheten i hvordan spillselskapet opererer og vurderer om det aktivt retter seg mot norske spillere. Dette betyr at nye spillsider kan risikere blokkering selv om de kun oppfyller enkelte av kriteriene.

Denne vurderingsprosessen gir Lotteritilsynet en viss grad av skjønn, noe som kan føre til uforutsigbarhet både for operatører og spillere.

Norsk Tipping skjuler viktig informasjon om Danmark

Norsk Tipping publiserte i mai 2023 en historie fra Danmark som fremhever at DNS-blokkering har vært en gedigen suksess. Det Norsk Tipping med glans unnlater å nevne, er at Danmark samtidig har et lisenssystem som tillater over 200 utenlandske spillselskaper å operere under strenge regler fra de danske spillmyndighetene. Dette gir danske spillere et bredt og variert spilltilbud, samtidig som staten får betydelige skatteinntekter. Det er bekymringsverdig at Norsk Tipping med viten og vilje forsøker å villede den norske befolkning ved å unnlate å omtale den virkelige årsaken til suksessen. Lisenssystemet fungerer i Danmark, men det passer ikke med agendaen som spillmonopolet her hjemme tviholder på.

Igjen stiller vi samme spørsmål; hvorfor velger ikke Norge å følge dette eksempelet fullt ut? En lisensordning kan gi bedre spillerbeskyttelse, mer ansvarlighet og redusere problemspilling – uten å ty til inngripende tiltak som DNS-blokkering.

Å kun fokusere på blokkeringen uten å anerkjenne lisenssystemets rolle er en misvisende fremstilling. Et slikt system kunne også fungert i Norge, med bedre spillerbeskyttelse og moderne regulering av markedet.

«Det er fullt lovlig for nordmenn å spille hos utenlandske spillselskaper, også etter at DNS-blokkering blir implementert» – Carl Fredrik Stenstrøm, NBO.

Et demokratisk dilemma

DNS-blokkering reiser spørsmål om hvorvidt det er et demokratisk tiltak. Det er lovlig for norske spillere å bruke utenlandske spillsider, så hvorfor skal staten aktivt forhindre dette?

Carl Fredrik Stenstrøm fra Norsk Bransjeforening for Onlinespill har uttalt at blokkeringen fremstår som en måte å beskytte Norsk Tippings monopol, heller enn å beskytte spillerne. Han beskriver prosessen som udemokratisk og peker på at slike tiltak bør vurderes nøye før de innføres.

Lisensordning som alternativ

Danmark, Sverige og en rekke andre europeiske land har vist at lisensordninger fungerer. Disse modellene balanserer spillerfrihet og ansvarlighet, samtidig som staten får inntekter fra lisensierte aktører. En slik modell sikrer også at aktørene følger strenge regler for ansvarlig spill og beskytter sårbare spillere på en langt mer moderne og effektiv måte enn DNS-blokkering.

Norge har allerede sett at spillere søker mot utenlandske aktører for bedre odds, høyere bonuser og et bredere spilltilbud. Med en lisensordning kunne disse aktørene blitt regulert og gjort tilgjengelige under trygge rammer.

Hva betyr dette for norske spillere?

For spillere kan DNS-blokkering bety at tilgangen til trygge og ansvarlige alternativer blir begrenset. Samtidig finnes det alltid tekniske løsninger for å omgå slike sperrer, noe som potensielt kan føre spillere til useriøse eller uregulerte aktører.

Hos Kongebonus er vi opptatt av å gi norske spillere informasjon om ansvarlige alternativer, selv fra utenlandske aktører. Vi ønsker et spillmarked som setter spillerne først – ikke en politikk som forsvarer et utdatert monopol.

DNS-blokkeringen reiser spørsmål om norsk pengespillpolitikk. Skal vi fortsette å beskytte monopolet, eller skal vi åpne for en moderne lisensordning som gir både spillerne og staten det de trenger? Kongebonus støtter en fremtid som balanserer frihet, ansvar og trygghet – og vi ønsker en åpen debatt om dette viktige temaet.