Bingohallene stenger – en varslet krise for idretten og frivilligheten
Fra og med i dag, 1. september, trer de nye tapsgrensene for bingo i kraft. Spillere kan ikke tape mer enn 900 kroner per dag eller maksimalt 4.400 kroner per måned i bingohaller rundt om i landet. Disse tapsgrensene er langt lavere enn hos Norsk Tipping og Rikstoto, hvor de er satt til 20 000 kr. Dermed er det med rette at lokalene som tilbyr databingo i Norge føler seg urettferdig behandlet.
Table of Contents
Konsekvensen er allerede tydelig: 52 bingohaller er lagt ned de siste to årene, og denne uken ble det kjent at Egil Hesland AS stenger alle sine 16 haller på Østlandet. Ifølge NRK betyr det tap av over 67 millioner kroner for frivilligheten bare siden 2023.
– Vi tålte ikke den siste dråpen. Tapsgrensen er så lav at vi rett og slett ikke greier oss økonomisk, sier Rune Lekang i Egil Hesland AS til NRK.
Vi varslet dette i 2023
Dette er ingen overraskelse for de som har fulgt utviklingen. Allerede i februar 2023 publiserte vi en artikkel hvor vi pekte på at de nye reguleringene ville gjøre det umulig å drive bingohaller økonomisk forsvarlig.
Den gang skrev vi:
«Et sentralisert register for alle bingospillere, med svært lave tapsgrenser på 900 kr per dag og 4.400 kr i måneden, er allerede fastsatt. (…) Dermed blir vissheten om at mange bingohaller i Norge kan bli nedlagt, og ansatte vil miste jobben enda tyngre å forholde seg til.»
To og et halvt år senere ser vi at spådommen er i ferd med å bli virkelighet.
Idrett og frivillighet rammes hardest
Foreningene som mister støtte er ofte de mest sårbare: skolekorps, idrettslag, speidere og sanitetskvinner. I Drammen alene mottok 24 lag og foreninger 1,1 millioner kroner fra bingooverskudd i fjor. Idrettslaget Reistad fikk 40.000 kroner – midler som holdt medlemsavgifter lave.
– Nå må vi intensivere jakten på sponsorer og støtteordninger. Det blir strammere kår, sier daglig leder Tina Elisabeth Strandrud.
Enerettsmodellen under press
Bingobransjen er positive til ansvarlighet, men mener forskjellsbehandlingen sammenlignet med Norsk Tipping er uholdbar. Når tapstaket settes fem ganger lavere for bingo enn for statens egne spill, fremstår enerettsmodellen som mer politisk enn ansvarlig.
Tidligere fotballproff snur ryggen til idretten
Statssekretæren som nå fronter regjeringens ansvarlighetslinje er ingen hvem som helst i norsk idrett. Erlend Hanstveit (42) spilte tolv sesonger i Brann, hadde utenlandsopphold i Helsingborg og Gent, og fikk fem landskamper. Etter karrieren ble han forbundsleder i NISO, idrettens interesseorganisasjon. I 2023 ble han utnevnt til statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet under Lubna Jaffery.
Nettopp derfor reagerer mange på at en tidligere fotballprofil og idrettsleder nå forsvarer en politikk som kutter titalls millioner fra idrett og frivillighet.
Spillere vil søke seg til utenlandske alternativer
Når norske bingohaller forsvinner, vil ikke etterspørselen etter bingo forsvinne. Erfaring fra både casino- og oddsmarkedet viser at spillere som møter strenge begrensninger nasjonalt, i stedet vender seg til utenlandske aktører på nett.
Allerede finnes det et bredt utvalg av internasjonale bingoplattformer tilgjengelig for norske spillere, ofte uten de samme tapsgrensene eller kravene som gjelder i Norge. Dermed kan resultatet av de nye reguleringene bli at flere nordmenn spiller bingo på uregulerte nettsider. Da er man sikker på at hverken frivilligheten eller staten får en eneste krone tilbake.
