Norsk Tippings dobbeltmoral: DNS-Blokkering gjelder kun andre
Et nylig skriftlig spørsmål i Stortinget har satt søkelys på en kontrovers i norsk spillpolitikk. Hvorfor DNS-blokkerer regjeringen utenlandske spillselskaper i Norge, samtidig som Norsk Tipping opererer internasjonalt uten lisens?
Table of Contents
I den skriftlig forespørselen datert 13. desember 2024, utfordrer Himanshu Gulati (FrP) kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery på Norsk Tippings internasjonale praksis. Spørsmålet, som ble besvart 20. desember, retter oppmerksomheten mot en påfallende skjevhet: Norsk Tipping tilbyr spill til nordmenn i utlandet uten å ha lisens til å operere der.
Gulati spurte blant annet:
«Kommer statsråden til å instruere Norsk Tipping om å blokkere adgangen for personer som befinner seg i utlandet til å spille hos dem?»
Lubna Jafferys svar på vegne av Norsk Tipping
I sitt svar avviste Jaffery behovet for å blokkere Norsk Tippings spilltilbud i utlandet. Hun begrunnet dette med at selskapet ikke aktivt retter seg mot utenlandske markeder.
– Norsk Tipping benytter ikke utenlandske språk, valuta eller målrettet markedsføring for å tiltrekke seg spillere utenfor Norge, uttalte hun.
Dette argumentet har møtt kritikk fra flere hold. Mens Norsk Tipping forblir uberørt av liknende krav, må utenlandske online casino forholde seg til DNS-blokkering og andre restriksjoner når de tilbyr spill til nordmenn. Samtidig kan turister i Norge oppleve at de blir hindret fra å bruke sine vanlige spilltjenester på grunn av blokkeringene.
Prinsipiell inkonsekvens
Regjeringens tiltak mot utenlandske spillselskaper begrunnes ofte med hensynet til spillavhengighet og samfunnsansvar. Men kritikerne hevder at Norsk Tipping selv kan bli sett på som en aktør som utfordrer disse prinsippene når deres spill tilbys i utlandet uten lisens.
Samtidig er det liten tvil om at Norsk Tippings posisjon i Norge gir dem betydelige fordeler. Monopolet bidrar med store summer til samfunnsnyttige formål, noe som er en viktig del av deres legitimering. Men spørsmålet mange stiller, er om dette gir dem carte blanche til å operere uten tilsvarende restriksjoner som deres konkurrenter.
Reklamemonopol i tillegg til spillmonopol
Norsk Tipping har i mange år vært flink til å reklamere – og til å spille på følelser. Slogans som «Lotto-millionærer er ikke som andre millionærer!» har blitt ikoniske. Det er gøy å vinne i Lotto, ikke sant? Men samtidig som Norsk Tipping lokker oss til å spille mer, bør vi stille spørsmål ved hvordan staten balanserer sin dobbeltrolle som både aktør og regulator i pengespillmarkedet.
Reklameforbud versus aggressiv markedsføring
Norge har to statlige monopoler: Spillmonopolet og Vinmonopolet. Begge eksisterer av samme grunn – for å regulere en aktivitet som staten mener kan ha negative konsekvenser for individ og samfunn. Likevel behandles de to monopolene svært ulikt.
Vinmonopolet er underlagt et strengt reklameforbud. Ingen fristende annonser, ingen følelsesladde kampanjer, og ingen oppfordringer til å kjøpe mer vin. Norsk Tipping, derimot, kjører omfattende og til tider aggressiv reklame for å få oss til å spille mer. Vi møter reklame på TV, i sosiale medier og på stadionvegger, ofte pakket inn i historier som skaper positive følelser rundt det å spille.
Spørsmålet er enkelt: Hvorfor er det greit for Norsk Tipping å reklamere, mens andre selskaper ikke får det? Hvis målet er å begrense problematisk atferd, som spillavhengighet, burde ikke staten også regulere Norsk Tippings markedsføring?
Et paradoksalt monopol
Hovedargumentet for spillmonopolet er at det gir staten kontroll over pengespillmarkedet. Inntektene fra Norsk Tipping går til gode formål, og selskapet har et ansvar for å fremme ansvarlig spilling. Dette er gode intensjoner, men samtidig undergraves de av selskapets egen praksis.
Reklame for pengespill skaper økt oppmerksomhet, og med det økt spillelyst. Selv om Norsk Tipping har satt inn tiltak for å begrense spillavhengighet, viser forskning at reklame har en direkte påvirkning på spilladferd – spesielt blant sårbare grupper. Hvordan kan staten forsvare dette, når de samtidig forbyr utenlandske spillselskapers markedsføring?
Må Norsk Tipping endre seg?
Hvis gambling virkelig er en risiko som krever streng regulering, må Norsk Tipping gå foran som et ansvarlig forbilde. Det betyr at deres reklamepraksis må vurderes på nytt. En løsning kan være å legge Norsk Tipping under samme regelverk som Vinmonopolet, med et totalforbud mot reklame.
Hvis gambling derimot anses som en ufarlig aktivitet som kan nytes innenfor ansvarlige rammer, er tippemonopolet unødvendig. I så fall bør private selskaper få konkurrere på lik linje med Norsk Tipping, underlagt strenge regler for ansvarlig spill og skattlegging.
Tid for en prinsipiell gjennomgang
Staten må avklare hvilken rolle Norsk Tipping skal ha: Skal de være en ansvarlig reguleringsaktør, eller skal de fortsette som en dominerende kommersiell aktør? For mange fremstår dagens ordning som et paradoks der staten taler med to tunger.
Uansett hva svaret er, bør vi som spillere og borgere kreve en ærlig og konsekvent politikk. Norsk Tipping kan ikke både være dommer og spiller på samme tid – ikke uten å miste troverdighet.
